Innlegg

Hvem er jeg?

Der smalt det i innboksen igjen. Et par intervjuer ang kraftig regn og varmt høstvær så begynner kommentarene om hvor dum og korrupt jeg er å renne inn. Det kan få meg til å spørre spørsmålene om hvem jeg er og hvorfor jeg gjør dette? Så hvem er jeg?   Et sted inni meg sitter en liten gutt som undres over den store verdenen vi har og ønsker å forstå den. Ved siden av sitter en ungdom som sluker bøker som “Historien om Isaac Newton” og fascineres av hele verden og hvordan den henger sammen. En ung student, som prøver å forstå atomfysikken og den komplekse matematikken som beskriver mens han sitter og leser dagbladet ved siden av speiderlederen. Men hvem er jeg? Studenten som oppdager meteorologiens fantastiske verden i feltforsøk på Svalbard? Som hører om at det går an å varsle støyutbredelse ut fra været og blir så nysgjerrig at han drar til Bergen for å forstå mer av det? Er jeg den unge mannen med barn og kone i Trondheim som får jobb som klimaforsker ved Meteorologisk institutt i Os

Den mest skremmende grafen som ingen blir skremt av

Bilde
 Copernicus Climate Change Services (C3S)   kommer i likhet med Meteorologisk Institutt  med oversikter etter hver måned og sesong, og nå har de sluppet sommer 2024 . Her er denne grafen med Som en ser her var 2023 sykt mye varmere enn noe tidligere år gjennom sommermånedene, og 2024 følger i samme bane.  

EMS 2024

Bilde
European Meteorological Society (EMS) holdt i år sin årlige konferanse i Barcelona , og jeg deltar nok en gang. I år stiller jeg som foredragsholder på to foredrag, og er med som medforfatter på til sammen 5 foredrag (Den som holder foredraget er uthevet ): EMS 2024: The Norwegian State of the Climate Event, Reidun Gangstø , Magne Velle, and Hans Olav Hygen EMS 2024: The cold blue dot - Winter of 2023 - 24 in Scandinavia, Karianne Ødemark , Reidun Gangstø, and Hans Olav Hygen EMS 2024: Changing climate of Bangladesh , Md. Bazlur Rashid, Afruza Sultana, S M Quamrul Hassan, Elinah Kuya, Kajsa Parding, and Hans Olav Hygen EMS 2024: SAREPTA - MET Norway's involvement in capacity building , Teferi Dejene Demissie, Elinah Khasandi Kuya, Hans Olav Hygen , Iselin Heimdal Skjervagen, Lars Robert Hole, Lene Østvand, and Rasmus E. Benestad EMS 2024: Temperature indices in Norway, Helga Therese Tilley Tajet , Inger Hanssen-Bauer, Reidun Gangstø, Anita Verpe Dyrrdal, Irene Brox Nilsen, Ole Eina

CVI-Den Kuriske Landtunge

Bilde
  Forrige uke var det klimasårbarhet for Røros, denne uken var jeg invitert av Riksantikvaren til å delta på en tilsvarende workshop i Litauen, nærmere bestemt Den Kuriske Landtunge.  Verdensavrvlistingen for Den Kuriske Landtunge Reisen varte fra mandag til fredag, med mandag som reisedag ned til denne for meg ukjente perlen i Litauen. Diskusjonen følger, naturlig nok diskusjonene på Røros i forrige uke  . Det spennende i denne typen diskusjoner er treffpunktene mellom svært ulike fagfelt. Her treffes praktikere og akademikere til likeverdige diskusjoner. I ene øyeblikket diskuterer vi hvilke klimaendringer som påvirker området, i det neste snakker jeg om lokalbefolkningens kulturelle tilknytning til stedet, og hvordan denne kan endres av klimaendringer. Her er det egentlig bare tre regler som gjelder:  En må holde seg til tema En må respektere andre sin kunnskap på lik linje som sin egen, alle er bedt om å bli med av en grunn. Vi må ta avgjørelser på kort tid, og akseptere avgjørelse

CVI-Røros

Bilde
 Bergstaden Røros og Cirkumferensen er det formelle navnet på Verdensarvstedet Røros , men hva har det med meg som klimaforsker å gjøre? I likhet med mange resten av verden er verdiene i i og rundt Røros påvirket, og til dels truet, av klimaendringer. Det er en stor gjengroing av et landskap mennesker hugde ned all skog, isen på vannene lar seg kanskje ikke bruke som isbruer for vinterveiene, ekstremnedbør påvirker hus og ikke minst avrenning fra gruver, For å få oversikt over hvordan klimaendringer påvirker Røros, både direkte og indirekte i form av økonomi og folks tilknytning, har Riksantikvaren satt i gang en klimasårbarhetsanalyse. Denne analysen bruker et system utviklet av et par australiere kalt CVI (Climate Voulnerability Index) . Arbeidet med denne indeksen går på en strukturert måte gjennom sårbarheter, og styrker, i den aktuelle verdensarven Prossessen i CVI sørger for at alle slipper til med sine meninger og gir spennde diskusjoner der ulike fagfelt møtes,

2024 på vei mot rekord

Bilde
2024 har lenge vist seg som et varmt år, og nå er det i praksis ingen sjanse for at 2024 ikke setter rekord. Beregningene under er basert på temperaturene hos NASA.GISS. Det gule feltet på slutten viser spennet vi kan få om vi ikke setter nye månedsrekorder. Passe rotete R-kode for scriptet: GStatus.poly.Norm <- function(Y=2024,M=4,YRef=2023){   GData <- read.csv("http://data.giss.nasa.gov/gistemp/tabledata_v4/GLB.Ts+dSST.csv",na.strings = c("***","****"),colClasses = "numeric", skip=1)[,1:13]   D2 <- GData[,1:2]   for (n in 2:12){     D2 <- cbind(D2,                 rowMeans(GData[,2:(n+1)]))   }   plot(1000,1000,type="l",xlim=c(1,12),ylim=c(-1,1.65),xlab="Month",ylab="Temperature deviation",main="NASA - GISS", sub="Normal from the dataset") #  NY <- length(D2[,1])   NY <- length(D2[,1])   for (n in 1:NY){     #    lines(c(1:12),D2[n,2:13]/100,col="gray")     lines(c(1

Arendalsuka

Bilde
Det startet en tidlig morgen, jeg skulle til Arendal  Bussen ned gikk greit, men det ble selvfølgelig en forsinkelse, men jeg rakk debatten med minst 2 minutter. Debatten jeg var en del av var i regi av Norsk takst hvor de snakket om klimatilpasning og hvordan takstmenn kan bidra til fornuftig utvikling av bygningsmassen i Norge. Mine meldinger var at vi må forberede oss på mer ekstremt regnvær. Etter det var det en tur innom debatten om hva verden skal gjøre nå når 1,5 C målet faller, og her ble geoengineering nevnt, noe som passer bra med at jeg var med i dagens Ekko i P2 om cloudseeding. Resten av dagen gikk med til å oppleve Arendalsuka før kvelden gikk med på busstur hjemover.