Innlegg

Hvor stor er en flis?

 Det er en blogger der ute (verstat.no) som elsker å pirke i småtteri av feil vi gjør, og vi er ikke ufeilbarlige så han har mye å pirke i. I forbindelse med siste månedsoversikt slapp vi en pressemelding om nesten 100 stasjoner med rekorder:  https://www.met.no/nyhetsarkiv/februar-satte-naer-100-varmerekoder   Om en går etter i månedsrapporten så finner en raskt at av disse er det 8 med tangering. Det kunne vi vært tydeligere om.  I tillegg er rundt halvparten av stasjonene yngre enn vi gjerne skulle ønsket de var. Nå er det slik at målestasjoner har en form for livssyklus: De settes opp, de driftes og de legges ned. Dette gjør at stasjonene dessverre ikke har en uendelig måleserie fra samme sted, vi har for eksempel svært få stasjoner som er over 100 år. I tillegg er det naturlig at en ung målestasjon setter hyppigere rekorder enn en veletablert stasjon. Som en praktisk grense for å filtrere vekk en del av rekordene som ung stasjon har vi satt minst 15 år med data ...

Over 15, er det viktig da?

Bilde
 Denne uka satte Blindern ny rekord i hvor tidlig vi krysser 15 C,  https://www.vg.no/nyheter/i/KM29oG/vaar-i-vente-men-saa-kommer-kulda Da kom tanken, kan dette være en klimaindikator. Jeg lagde et lite script i R og fikk denne figuren:

Johannes den egoistiske

Bilde
 Dette skulle være en blogg der jeg viser litt om hva som rører seg hos en klimaforsker, og ikke en politisk eller personlig blogg, men så kommer egoisten Johannes Høstflot Klæbo frem:  I Adresseavisen forsvarere han at han bruker privatfly med at han gjør hva som helst for å ta gull. Avstanden frem til Østberg Amundsen er markant: Og hvor er journalistene hen, hvorfor stiller ingen spørsmålet: "Johannes, du lever av en skisport som får stadig vanskeligere kår på grunn av menneskeskapte klimaendringer, hvorfor velger du da å bruke privatfly, som slipper ut betydelig mer drivhusgasser enn rutefly?"

Hva skjer med skiføret i Granåsen?

Bilde
Det pågår et aldri så lite skirenn i Trondheim for tiden, og det minner om den typen skirenn vi har fliret av i Sør-Europa med en liten stripe snø mellom gjørme og gress. For 28 år siden, i 1997, var det også et VM i samme område med helt andre forhold, så hva skjer. Svaret er enkelt Klimaendringene gjør det varmere. Ser vi på normalene får vi følgende Temperaturnormaler ( ℃ ) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1961-1990 −3,3 −2,7 −0,1 3,0 8,7 12,0 13,2 12,7 9,0 5,6 0,3 −2,0 1991-2020 −1,0 −1,2 0,7 4,6 8,5 11,8 14,8 14,1 10,6 5,5 2,1 −0,9  og dette er ikke forventet å stoppe nå: Forventede endringer i temperatur ( ℃ ) År Vinter Vår Sommer Høst RCP 4.5 2031-2060 1,7 0,7 - 2,7 1,7 0 - 3,4 1,9 0,3 - 3,7  1,5 0,3 - 2,9 1,9 0,4 - 3,2 RCP 8.5 2031-2060 2,2 1,3 - 3,2 2,3 0,4 - 4,2 2,3 0,9 - 3,9 2.0 0,6 - 3,4 2,2 0,9 - 3,5 RCP 4.5 2071-2100 2,6 1,4 - 3,5 2,6 0,8 - 4,5 2,8 1,1  - 4,5 2,3 0,9 - 3,7 2,7 1,1 - 3,9 RCP 8.5 2071-2100 4,2 3,1 - 5,5 4,6 2,7 - 6,5 4,6 2,9 - 6...

Hvorfor kan vi ikke kalle en vindrekord for rekord?

Bilde
 Å observere været er ikke helt enkelt, og skiftende teknologi og forventninger gjør det vanskeligere. skal vi snakke om rekorder må vi snakke om det samme i hele stasjonens måleperiode. I 7. februar var det et tilfelle med kraftig vind i Svalbardområdet, og Hopen observerte dette. Som figuren over viser at det var vindstyrke på over 30 m/s, men ikke helt orkan. En moderne meteorologisk observasjonsstasjon logger været hver time eller oftere. I gamle dager ble dette gjort hver sjette time. Tar vi grafen over og markerer hvor disse observasjonene ville vært gjort før ser det noe slikt ut: Den største verdien er nå gått fra 30,8 m/s til 28,1 I gamle dager ble vind ikke observert med instrumenter, men manuelt klassifisert i Beauforts skala . Dette er en skala som går fra 0 til 12, hvor hvert steg kan oversettes til ord som storm og kuling. Av praktiske grunner er eldre vindobservasjoner lagret med verdien midt i intervallet som hvert trinn i skalaen representerer. Det vil for eksempel...

Redde data og tjenester fra dårskap

Bilde
 NOAA, USA sin vær og klimatjeneste, har en fantastisk tjeneste der de har scannet årbøker fra ulike meteorologiske institutter rundt i verden på denne siden:  https://library.noaa.gov/weather-climate/foreign-climate So de fleste vet har USA, av en eller annen uforståelig grunn for meg, gjenvalgt Trump til president etter han ble knust i forrige valg. Med seg på laget har han ikke bare tatt med Elon Musk, men nærmest git ham fritt lede inn i USAs styresystemer. Sist Trump satt ved makten begynte han å systematisk stenge ned alle nettsider so snakket om klimaendringer. Til vår store skam så har vi ikke scannet disse bøkene selv, og levd godt med tilgang via USA. Nå, i frykt for hva dårskapen til Trump og Musk kan føre til, har vi lastet ned en kopi av bøkene NOAA har scannet. Ikke før vi var ferdig med denne nedlastingen kome det et brev fra ECMWF  som gjør det klart st de ikke har merket noe datatap fra USA, men forbereder seg og utreder hvordan de kan kompensere for det....

Hvem skal vi serve?

Meteorologisk institutt har i ca 30 år lagd en månedlig oversikt over hvordan været var sist måned. Denne har vi prøvd å utvikle etter hvert som tiden gikk. De første årene var hele saken håndlagd, til og med kartene håndtegnet. For ca 20 år siden sluttet vi å håndtegnet kartene.  I starten var det svært viktig å distribuere månedlige data fra alle stasjonene da disse var vanskelige tilgjengelig. For 20 år siden åpnet vi en tjeneste som het eklima der alle observasjoner var tilgjengelig. For 5-6 år siden byttet vi denne med seklima.met.no, og data ble ennå lettere tilgjengelig. Som en følge av dette, og endrede ønsker fra samfunnet, dreier vi nå måneds oversikten bort fra stasjoner og vær og mer mot klimautviklingen. Som en del av dette fjernet vi en uhåndterlig stor tabell for et år siden. Vi fikk da 5-10 som spurte om tabellen, men de fleste av disse fant seg raskt til rette i seklima. En eldre herre som vi har lang historie med (værobservatør, journalist, krangel fant) har siden...