Hvem er jeg?

Der smalt det i innboksen igjen. Et par intervjuer ang kraftig regn og varmt høstvær så begynner kommentarene om hvor dum og korrupt jeg er å renne inn. Det kan få meg til å spørre spørsmålene om hvem jeg er og hvorfor jeg gjør dette?

Så hvem er jeg? 

Et sted inni meg sitter en liten gutt som undres over den store verdenen vi har og ønsker å forstå den. Ved siden av sitter en ungdom som sluker bøker som “Historien om Isaac Newton” og fascineres av hele verden og hvordan den henger sammen.

En ung student, som prøver å forstå atomfysikken og den komplekse matematikken som beskriver mens han sitter og leser dagbladet ved siden av speiderlederen.

Men hvem er jeg?

Studenten som oppdager meteorologiens fantastiske verden i feltforsøk på Svalbard? Som hører om at det går an å varsle støyutbredelse ut fra været og blir så nysgjerrig at han drar til Bergen for å forstå mer av det?

Er jeg den unge mannen med barn og kone i Trondheim som får jobb som klimaforsker ved Meteorologisk institutt i Oslo? Ikke fordi jeg har et så brennende engasjement om klima, men fordi jeg trenger en jobb og har en fersk Dr. grad innen meteorologi.

Er jeg kanskje forskeren som i årevis jobber med klima, og svarer publikum og media om dette, samtidig som jeg er trener for barn og unge i langrenn og orientering? Han som halser hjem for å lage middag før bilen pakkes full av barn og kjører til trening.

Eller er jeg han som hver gang han uttaler seg i media får innboksen full av meldinger, der de hyggelige starter med “Er du helt idiot?” Han som vet at innboksen i messenger vil fylles med skit, men synes det er så viktig at god informasjon kommer ut i samfunnet selv om det er så upopulært hos enkelte.

Jeg er nok litt av alt det som er over, og en haug med andre biter. 

En av de andre bitene er han som er dypt bekymret over at voksne folk kan komme med hets og trusler bare fordi de er uenige. Vi trenger et bredt og godt offentlig ordskifte der både fakta og meninger kommer godt frem. Vi trenger ikke en situasjon der en ung forsker kvier seg for å åpne innboksen på grunn av hets, eller at forskere nekter å stille opp i media på grunn av frykt for reaksjonene. Ytringsfrihet er viktig, eller som Voltaire sa det så elegant: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”. Som en del av forsvaret av ytringsfriheten må vi slå hardt ned på hets, trakassering og trusler. Enhver har rett til å uttrykke sine meninger, men en har ikke rett til å innskrenke andre sin rett til å si det en mener gjennom hets, trakassering og trusler.

Jeg er ikke like elegant som Voltaire i språket så jeg prøver å oppsummere det hele med: “Det må da gå an å være høflige selv om vi er uenige”

Men hvem er du?

Hvem er du som synes det er greit å kalle meg en idiot? Hvem er du som mener trusler er en naturlig del av en debatt? Hvem er du som trakasserer for å tie andre stemmer i debatten?