En klimaforskers bekjennelser

 Kommunikasjon er viktig! En viktig del av kommunikasjonen er foredrag. Jeg kommer fremover til å rable ned noen av mine tanker om et godt foredrag: I dag et bra lysbilde. Huskeregel 1: Alle elementer på bildet skal være viktige for historien som fortelles. Under er standard forsiden på en presentasjon hos Meteorologisk institutt. Nederst på dette bildet er det to elementer som gir 0 mening for meg: Vet ikke publikum hvilken dag det er? Har publikum bruk for å vite interne klassifiseringer? På bildene videre fra presentasjonen er det bare et fullstendig uinteressant element Sidenummeret Her vil noen si at det er fint for publikum å ha dette elementet for å følge med hvor langt en er kommet, men publikum kan ikke historien som skal fortelles Når en så har ryddet bort dette kommer felle en "den grå veggen"  Om et godt tekstlysbilde finnes ser det omtrent slik ut:

 Hva er dette? er det IKEAs neste kunstverk eller handlenett? Eller noe mye farligere?

 I disse dager foregår COP XYZ (gidder ikke å slå opp nummeret da det er mange av dem) i Baku. Hva som var COP1 vet jeg ikke men CO3 ga oss Kyotoprotokollen, og COP21 ga oss Prisavtalen. Kyoto var vel den første store avtalen om kutt av klimagasser, og virkningen har vel vært noe uimponerende. Parisavtalen er gjentatte ganger hyllet i det vide og det brede, og skal sikre at den globale oppvarmingen ikke overstiger 1,5 C gjennom en rekke tiltak. Nå er det slik at landene bestemmer tiltakene selv, og hittil er vi vel omtrent et et arabisk oljeeventyr over de målene. Samtidig går det globale oppvarmingen uavbrutt, og 2024 blir vel først året over 1,5 C

 Siden 2011 har jeg bidratt i bistandsarbeidet. Prosjektet, som har vært fornyet en rekke ganger, er så enkelt som at fagfolk i Norge jobber sammen fagfolk i Bangladesh. Du kan lese mer om dette, og den totale innsatsen innen bistand fra Meteorologisk institutt her: bistand.met.no Overskriften her er Bistand som virker og ikke virker, og etter 13 år i dette begynner det å bli noen mønstre. Meteorologisk institutt jobber som sagt skulder ved skulder med våre samarbeidsland. NB. Vi snakker om dem som samarbeidsland og samarbeidende, ikke mottakere som enkelte. Årsaken er så enkel som respekt. Meteorologer i Bangladesh kan mye mer om været i Bangladesh enn jeg noen sinne vil kunne, samtidig er det andre kunnskaper inne meteorologi og klima jeg har opparbeidet som de ikke har. Det vil si at det er noen nøkler i å få dette til å fungere. det første er spørsmålet: Hva trenger dere bistand i? Hva vil dere vi skal jobbe sammen om? Jeg reiser ikke til Bangladesh med ferdige svar, eller løsn...

 Hva er et døgn? Hvordan definerer vi en måned? Trivielt tenker du, men for oss i klima er dette ikke trivielt. Ekstremværet Jakob slo til 31 oktober, med effekter utover det. Her er et kart over nedbøren fra senorge.no : NRK, som alle andre aviser har en rekke reportasjer om dette, som denne:  https://www.nrk.no/vestland/dette-ma-du-vite-om-ekstremvaeret-_jakob_-na-1.17107430 Hva har dette med et døgn å gjøre? Under følger observasjonene fra Ullensvang forsøksgård Her ser en at uværet i stor grad herjer i oktober og inn i november. Og så kommer problemet med døgndefinisjonen: Kalenderdøgn går som kjent fra midnatt til midnatt.  Temperaturobservasjonene har tradisjonelt vært gjort 6, 12, og 18 UTC(og midnatt enkelte steder), en valgte da å sette slutt på døgnet klokken 18 UTC Nedbør har tradisjonelt vært observert en gang i døgnet, hver morgen. Dette føret da til at en får et døgn som sluttet tradisjonelt 08.00 lokal tid, og justert til 06.00 UTC, og datert til dagen obse...