Døgn til besvær

 Hva er et døgn? Hvordan definerer vi en måned? Trivielt tenker du, men for oss i klima er dette ikke trivielt.

Ekstremværet Jakob slo til 31 oktober, med effekter utover det. Her er et kart over nedbøren fra senorge.no:




NRK, som alle andre aviser har en rekke reportasjer om dette, som denne: https://www.nrk.no/vestland/dette-ma-du-vite-om-ekstremvaeret-_jakob_-na-1.17107430

Hva har dette med et døgn å gjøre? Under følger observasjonene fra Ullensvang forsøksgård

Her ser en at uværet i stor grad herjer i oktober og inn i november. Og så kommer problemet med døgndefinisjonen:

  • Kalenderdøgn går som kjent fra midnatt til midnatt. 
  • Temperaturobservasjonene har tradisjonelt vært gjort 6, 12, og 18 UTC(og midnatt enkelte steder), en valgte da å sette slutt på døgnet klokken 18 UTC
  • Nedbør har tradisjonelt vært observert en gang i døgnet, hver morgen. Dette føret da til at en får et døgn som sluttet tradisjonelt 08.00 lokal tid, og justert til 06.00 UTC, og datert til dagen observasjonen er gjennomført. Noe som fører til at ca 1/3 av regnet kom døgnet før dagen det blir notert. For eksempel regner det i barnetoget på 17.mai så står dette notert på 18. mai. Dette fører også til at 16/17 timer av måneden havner på neste måneden etter.
Figuren under er den samme som over, men med kalenderdøgnet og måneden markert i gult, og den tilsvarende for nedbør markert i rød:
Konsekvensen er at ekstremværet Jakob for historiebøkene vil være hektet på oktober, mens nedbøren i stor grad vil være koblet til november selv om det regnet i oktober.

Nå vil kanskje noen lure på hvorfor vi ikke retter dette? Her krasjer vi at en ikke har observasjoner utover observasjonen om morgenen så vi kan ikke endre døgnet til kalenderdøgnet, men vi kan vurdere å flytte dateringen et døgn.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor stor er en flis?

 Det er en blogger der ute (verstat.no) som elsker å pirke i småtteri av feil vi gjør, og vi er ikke ufeilbarlige så han har mye å pirke i. I forbindelse med siste månedsoversikt slapp vi en pressemelding om nesten 100 stasjoner med rekorder:  https://www.met.no/nyhetsarkiv/februar-satte-naer-100-varmerekoder   Om en går etter i månedsrapporten så finner en raskt at av disse er det 8 med tangering. Det kunne vi vært tydeligere om.  I tillegg er rundt halvparten av stasjonene yngre enn vi gjerne skulle ønsket de var. Nå er det slik at målestasjoner har en form for livssyklus: De settes opp, de driftes og de legges ned. Dette gjør at stasjonene dessverre ikke har en uendelig måleserie fra samme sted, vi har for eksempel svært få stasjoner som er over 100 år. I tillegg er det naturlig at en ung målestasjon setter hyppigere rekorder enn en veletablert stasjon. Som en praktisk grense for å filtrere vekk en del av rekordene som ung stasjon har vi satt minst 15 år med data ...
Les mer

Hvor varmt blir 2025?

Bilde
 Kan vi basert på historikken si noe om hvor varmt, eller kaldt 2025 blir. Om vi plotter opp temperaturindeksen fra GISSTemp blir den noe slik: Dette er en graf vi alle har sett før. Om en så estimerer hva en gjennomsnittlig endrer temperaturen fra et år til et annet får vi 0,01 Celsius, noe som, i likhet med grafen, indikerer at vi har en oppvarming gjennom perioden datsettet er for. Tar vi standardavviket så finner vi 0,11 C, med ganske ord ganske stor variasjon. Største økning er 0,28 Celsius, mens største avkjøling er -0,25 C. Det vil si at tar en utgangspunkt i data fra 2024 kan en ikke forvente en avkjøling på mer enn 0,25 Celisu, eller en tilsvarende oppvarming, høyst sansynlig ligger det i rommet årets temperatur +/- 0,11C. Hvis vi tar grafen over og legger på et farget bånd som for hvert år estimerer neste året mer spennet fra -0.25 til 0.28 får vi følgende graf: Og ser vi på bare det siste 10året så finner vi følgende: Noe som indikerer at på det kaldeste vil 2025 komme p...
Les mer

Interresant dag og lånte fjær

Cicero holdt Cicero dagen for tredje gang. Programmet var tettpakket med interessante foredrag i tre parallelle sesjoner, og her er kortversjon av de delene jeg fulgte. Kristin Halvorsen sa velkommen og holdt tungen varm mens vi ventet på statsråden. Hun trakk frem Gandhi's ord: Først ignorerer de deg, så latterliggjør de deg, så sloss de mot deg, og til slutt vinner du. Halvorsen antydet at vi nærmer oss det siste stadiet, jeg er mer skeptisk. Bjelland Eriksen trakk frem at Klima i Norge kommer til høsten. Så trakk han frem at Parisavtalen fungerer, men for svakt. Det siste er vel en underdrivelse av dimensjoner da vi har blåst gjennom alle ambisjonene i Parisavtalen til gangs og 1,5 C oppvarming ser ut til å være like realistisk som Soria Moria slott. Klimastatus, her aner jeg at noen synes vi har et bra arrangement i januar da vi har holdt Klimastatus årlig 10 år før Cicero kom med samme navn, ga en kjapp gjennomgang av mange aspekter: * Det kan se ut som om vi er i ferd med å p...
Les mer