Hvordan lage et klimaservicesenter

 I dag tar vi kanskje Norsk klimaservicesenter som gitt, men hva skal til for å lage et klimaservicesenter. Her har Verdens Meteorologiorganisasjon utarbeidet en mal for å bygge opp et klimaservicesenter og nasjonalt rammeverk for klimatjenester.


Det store spørsmålet er da om et slikt teoretisk rammeverk passer i den virkelige verden, i utviklingen av et klimaservicesenter der utviklingen startet før dette rammeverket var definert?

Her har fem sentre i Europa gått sammen og sett på hva som skal til, og skrevet en artikkel om dette:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2405880724000852 
Disse fem sentrene har svært ulikt utgangspunkt, og tilsvarende hetrogent nasjonalt miljø. I artikkelen har vi gått gjennom disse stegene og sett hvordan de passer den opplevde utviklingen. Når disse sentrene ser tilbake på utviklingen ser vi at stegene ikke er fulgt i detalj, eller i rekkefølge, men stegene fanger opp de nødvendige tiltakene som må plass. 

Et viktig funn er at de fem stegene går frem til sentret er etablert, men hva så. Vi anbefaler et 6 steg som går på konsolidering, videreutvikling, og ikke minst knytte internasjonale kontakter.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor stor er en flis?

 Det er en blogger der ute (verstat.no) som elsker å pirke i småtteri av feil vi gjør, og vi er ikke ufeilbarlige så han har mye å pirke i. I forbindelse med siste månedsoversikt slapp vi en pressemelding om nesten 100 stasjoner med rekorder:  https://www.met.no/nyhetsarkiv/februar-satte-naer-100-varmerekoder   Om en går etter i månedsrapporten så finner en raskt at av disse er det 8 med tangering. Det kunne vi vært tydeligere om.  I tillegg er rundt halvparten av stasjonene yngre enn vi gjerne skulle ønsket de var. Nå er det slik at målestasjoner har en form for livssyklus: De settes opp, de driftes og de legges ned. Dette gjør at stasjonene dessverre ikke har en uendelig måleserie fra samme sted, vi har for eksempel svært få stasjoner som er over 100 år. I tillegg er det naturlig at en ung målestasjon setter hyppigere rekorder enn en veletablert stasjon. Som en praktisk grense for å filtrere vekk en del av rekordene som ung stasjon har vi satt minst 15 år med data ...
Les mer

Det var det

Bilde
 Det var fra starten av planen å teste dette i et år med ca ukentlige opptegnelser. Nå nærmer sommerferien seg og jeg pakker denne bloggen sammen. det kan ghende det dukker opp fremtidige innlegg, men fasen med systematisk (om vi kan si jeg har gjort det) er over.
Les mer

Hvor varmt blir 2025?

Bilde
 Kan vi basert på historikken si noe om hvor varmt, eller kaldt 2025 blir. Om vi plotter opp temperaturindeksen fra GISSTemp blir den noe slik: Dette er en graf vi alle har sett før. Om en så estimerer hva en gjennomsnittlig endrer temperaturen fra et år til et annet får vi 0,01 Celsius, noe som, i likhet med grafen, indikerer at vi har en oppvarming gjennom perioden datsettet er for. Tar vi standardavviket så finner vi 0,11 C, med ganske ord ganske stor variasjon. Største økning er 0,28 Celsius, mens største avkjøling er -0,25 C. Det vil si at tar en utgangspunkt i data fra 2024 kan en ikke forvente en avkjøling på mer enn 0,25 Celisu, eller en tilsvarende oppvarming, høyst sansynlig ligger det i rommet årets temperatur +/- 0,11C. Hvis vi tar grafen over og legger på et farget bånd som for hvert år estimerer neste året mer spennet fra -0.25 til 0.28 får vi følgende graf: Og ser vi på bare det siste 10året så finner vi følgende: Noe som indikerer at på det kaldeste vil 2025 komme p...
Les mer