Da jeg startet denne bloggen lovte jeg et innblikk i hverdagen min, og nå her jeg gjenopptatt sykling til jobben. Jeg har 16-17 km hver vei, og bruker en elsykkel. Har du ikke prøvd elsykkel, så kom deg på setet!
På en slik sykkeltur får en tid til å tenke, og i går var det store spørsmålet: Hva er forskjellen på et brødhode
Det er en blogger der ute (verstat.no) som elsker å pirke i småtteri av feil vi gjør, og vi er ikke ufeilbarlige så han har mye å pirke i. I forbindelse med siste månedsoversikt slapp vi en pressemelding om nesten 100 stasjoner med rekorder: https://www.met.no/nyhetsarkiv/februar-satte-naer-100-varmerekoder Om en går etter i månedsrapporten så finner en raskt at av disse er det 8 med tangering. Det kunne vi vært tydeligere om. I tillegg er rundt halvparten av stasjonene yngre enn vi gjerne skulle ønsket de var. Nå er det slik at målestasjoner har en form for livssyklus: De settes opp, de driftes og de legges ned. Dette gjør at stasjonene dessverre ikke har en uendelig måleserie fra samme sted, vi har for eksempel svært få stasjoner som er over 100 år. I tillegg er det naturlig at en ung målestasjon setter hyppigere rekorder enn en veletablert stasjon. Som en praktisk grense for å filtrere vekk en del av rekordene som ung stasjon har vi satt minst 15 år med data ...
Kan vi basert på historikken si noe om hvor varmt, eller kaldt 2025 blir. Om vi plotter opp temperaturindeksen fra GISSTemp blir den noe slik: Dette er en graf vi alle har sett før. Om en så estimerer hva en gjennomsnittlig endrer temperaturen fra et år til et annet får vi 0,01 Celsius, noe som, i likhet med grafen, indikerer at vi har en oppvarming gjennom perioden datsettet er for. Tar vi standardavviket så finner vi 0,11 C, med ganske ord ganske stor variasjon. Største økning er 0,28 Celsius, mens største avkjøling er -0,25 C. Det vil si at tar en utgangspunkt i data fra 2024 kan en ikke forvente en avkjøling på mer enn 0,25 Celisu, eller en tilsvarende oppvarming, høyst sansynlig ligger det i rommet årets temperatur +/- 0,11C. Hvis vi tar grafen over og legger på et farget bånd som for hvert år estimerer neste året mer spennet fra -0.25 til 0.28 får vi følgende graf: Og ser vi på bare det siste 10året så finner vi følgende: Noe som indikerer at på det kaldeste vil 2025 komme p...
Som en del av jobben så tar jeg på med fagfellevurderinger av andres artikler av og til. Som regel er slike jobber interessante da de gir ny informasjon og nye perspektiver. I dag satte jeg av tid til dette, en artikkel om vann, klimaendringer og sikkerhet i Bangladesh som hørtes interessant ut. Jeg fikk lastet ned artikkelen, og etter en stund kom jeg til noen setninger som ga utrolig liten mening: "Bangladesh emerges as a climate change impact zone (Eckstein et al., 2019) where escalating temperatures severely degrade water quality. The past ten years have seen an average temperature rise of 0. The temperature stands at 20°C while yearly precipitation is expected to increase by 153 mm according to Rahman and Lateh's 2017 study. Surface water temperatures will rise by 2°C by 2070 causing increased threats to water quality and ecosystem stability." Videre kom det plutselig en referanse til Three Gorges Dam i Kina, så slo det meg: Kan de ha brukt KI assistanse her?. Hva...
Kommentarer
Legg inn en kommentar