En klimaforskers bekjennelser

 Denne uka satte Blindern ny rekord i hvor tidlig vi krysser 15 C,  https://www.vg.no/nyheter/i/KM29oG/vaar-i-vente-men-saa-kommer-kulda Da kom tanken, kan dette være en klimaindikator. Jeg lagde et lite script i R og fikk denne figuren:

 Dette skulle være en blogg der jeg viser litt om hva som rører seg hos en klimaforsker, og ikke en politisk eller personlig blogg, men så kommer egoisten Johannes Høstflot Klæbo frem:  I Adresseavisen forsvarere han at han bruker privatfly med at han gjør hva som helst for å ta gull. Avstanden frem til Østberg Amundsen er markant: Og hvor er journalistene hen, hvorfor stiller ingen spørsmålet: "Johannes, du lever av en skisport som får stadig vanskeligere kår på grunn av menneskeskapte klimaendringer, hvorfor velger du da å bruke privatfly, som slipper ut betydelig mer drivhusgasser enn rutefly?"

Det pågår et aldri så lite skirenn i Trondheim for tiden, og det minner om den typen skirenn vi har fliret av i Sør-Europa med en liten stripe snø mellom gjørme og gress. For 28 år siden, i 1997, var det også et VM i samme område med helt andre forhold, så hva skjer. Svaret er enkelt Klimaendringene gjør det varmere. Ser vi på normalene får vi følgende Temperaturnormaler ( ℃ ) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1961-1990 −3,3 −2,7 −0,1 3,0 8,7 12,0 13,2 12,7 9,0 5,6 0,3 −2,0 1991-2020 −1,0 −1,2 0,7 4,6 8,5 11,8 14,8 14,1 10,6 5,5 2,1 −0,9  og dette er ikke forventet å stoppe nå: Forventede endringer i temperatur ( ℃ ) År Vinter Vår Sommer Høst RCP 4.5 2031-2060 1,7 0,7 - 2,7 1,7 0 - 3,4 1,9 0,3 - 3,7  1,5 0,3 - 2,9 1,9 0,4 - 3,2 RCP 8.5 2031-2060 2,2 1,3 - 3,2 2,3 0,4 - 4,2 2,3 0,9 - 3,9 2.0 0,6 - 3,4 2,2 0,9 - 3,5 RCP 4.5 2071-2100 2,6 1,4 - 3,5 2,6 0,8 - 4,5 2,8 1,1  - 4,5 2,3 0,9 - 3,7 2,7 1,1 - 3,9 RCP 8.5 2071-2100 4,2 3,1 - 5,5 4,6 2,7 - 6,5 4,6 2,9 - 6...

 En klassisk måte å vise frem klimaendringer og dets effekt i gjennom året kan være disse døgnnormalene Ja grafen er en skikkelig spagetti da den nærmest er labnotater for meg selv, men hva om en abstraherer grafen og legger 2-3 gram design inn i den, da kan jeg få noe slikt: Dette nærmer seg noe Ikea kunne solgt som et trykk, men er det lesbart?

 Kan vi basert på historikken si noe om hvor varmt, eller kaldt 2025 blir. Om vi plotter opp temperaturindeksen fra GISSTemp blir den noe slik: Dette er en graf vi alle har sett før. Om en så estimerer hva en gjennomsnittlig endrer temperaturen fra et år til et annet får vi 0,01 Celsius, noe som, i likhet med grafen, indikerer at vi har en oppvarming gjennom perioden datsettet er for. Tar vi standardavviket så finner vi 0,11 C, med ganske ord ganske stor variasjon. Største økning er 0,28 Celsius, mens største avkjøling er -0,25 C. Det vil si at tar en utgangspunkt i data fra 2024 kan en ikke forvente en avkjøling på mer enn 0,25 Celisu, eller en tilsvarende oppvarming, høyst sansynlig ligger det i rommet årets temperatur +/- 0,11C. Hvis vi tar grafen over og legger på et farget bånd som for hvert år estimerer neste året mer spennet fra -0.25 til 0.28 får vi følgende graf: Og ser vi på bare det siste 10året så finner vi følgende: Noe som indikerer at på det kaldeste vil 2025 komme p...

 Nå (13.01)  blir det varmt i Oslo, er dette vanlig? I følgende plot har jeg lagt inn antallet dager i januar siden 1937 med maks.temperatur over 0 og min.temperatur undet -10 på Blindern i Oslo. Data er hentet fra seklima.met.no Et passe kaotisk bilde, men en aner en tendens til omtrent like mange i starten av perioden, og en separasjon en gang på 80 tallet der en etter det har hyppigere temperaturer over 0 og sjeldnere temperaturer under -10. Legger jeg inn en trend så blir dette tydeligere: Der den blå trendlinja for kalde dager går fra 12,5 dager/januarmåned i starten til ca 4, mens røde linja for varme dager går fra ca 9 til ca 13. 

 Hva er effekten av å endre på referanser når vi skal plotte noe. La oss ta Climatstripes i en norsk kontekst: I bildet over har jeg satt like steg fra høyeste til laveste verdi, det vil si satt referansen til midtpunktet for datasettet. Hva om jeg endrer det til normalen som nå er 1991-2020: Datsettet er det sammen, klimaendringen er den samme, men det visuelle inntrykket er ulikt. Hva er rett?

  Bildet over er fra Lillestrøm i dag 13.12.2024, og juletreet står litt ensom uten snø på bakken, men hvor ble snøen av? Hvorfor er det ikke snø her i år? Og var det alltid snø på Luciadagen før i tiden. Det er ikke målinger av snødybde i Lillestrøm men på Blindern er det målinger og de finner en enkelt på seklima.met.no  En graf med snødybden på 13. desember der blir slik: Et raskt blikk på bildet viser en klar tendens med mindre snø på Luciadagen.

 Jeg har jobbet som klimaforsker siden 2002, og har siden den gang jobbet aktivt med formidling av klima og klimainformasjon. Her om dagen kom jeg over denne:  https://www.youtube.com/watch?v=6CXRaTnKDXA  på Youtube, og den fikk meg til å tenke. Jeg har som sagt formidlet klimakunnskap i mer enn 20 år. I samme perioden har CO2 i verden gått opp fra ca 370 ppm til ca 420 ppm. Den globale temperauren har i samme perioden satt gjentatte rekorder Hvor mye har det nyttet å være med blant forskerne som gjetatte ganger har varslet om den eksistensielle trusselen klimaendringene står for? Er jeg i ferd med å bli den oppgitte forskeren som sier alt er tapt? For å gni dette inn ennå væree så kunne jeg i praksis holdt samme foredrag nå som for 20 år siden. God helg

Jeg ble intervjuet av VG om tullepåstandene fra konspiratoriske republikanere i USA om at stormen Milton var menneskeskapt, og styrt, for å ramme republikanske delstater. Resultatet finner dere her: Konspirasjonsteoroer florer før "Milton": - Folk kan for lite Her blir jeg sitert på to hovedpåstander: Vi kan ikke styre disse store værsystemene. Folk som tror på at disse er manipulerbare kan rett og slett for lite om vær og klima generelt, og disse ekstreme stormene spesielt. Etter det fyltes innboksen med belæring om hvordan vi været ble manipulert og styrt. Ikke bare været, men vulkaner og jordskjelv blir også styrt av mennesker. Hvordan vi gjør det blir raskt litt vagere, for noen er det HAARP for andre bruk av kjemikalier (Chemtrails), og fra enkelte kom et sammensurium av religion og pseudovitenskap Her vil jeg bare si takk for tilliten. Takk for tillitten til at noen av dere tror vi skjønner vær og klima så godt at vi kan detaljstyre det. Om vi ser på litt fakta her følg...

  Da er det ingen tvil 2024 er i ferd med å slå fjorårets knusende rekord i global temperatur, nå er det i praksis ingen sjanse lenger for annet utfall enn rekord. Forklaring til grafen: Hver måned representerer starten av året til og med den måneden: Augus er med andre ord middelverdien av januar til og med august. Den gule trekanten er en enkel statestikk basert på tidligere observasjoner, og settes det ikke ny rekord så vil utfallet havne i den gule trekanten. Denne trekanten antyder nå 0,05C til 0,1 C over forrige rekord.

 Copernicus Climate Change Services (C3S)   kommer i likhet med Meteorologisk Institutt  med oversikter etter hver måned og sesong, og nå har de sluppet sommer 2024 . Her er denne grafen med Som en ser her var 2023 sykt mye varmere enn noe tidligere år gjennom sommermånedene, og 2024 følger i samme bane.  

  Forrige uke var det klimasårbarhet for Røros, denne uken var jeg invitert av Riksantikvaren til å delta på en tilsvarende workshop i Litauen, nærmere bestemt Den Kuriske Landtunge.  Verdensavrvlistingen for Den Kuriske Landtunge Reisen varte fra mandag til fredag, med mandag som reisedag ned til denne for meg ukjente perlen i Litauen. Diskusjonen følger, naturlig nok diskusjonene på Røros i forrige uke  . Det spennende i denne typen diskusjoner er treffpunktene mellom svært ulike fagfelt. Her treffes praktikere og akademikere til likeverdige diskusjoner. I ene øyeblikket diskuterer vi hvilke klimaendringer som påvirker området, i det neste snakker jeg om lokalbefolkningens kulturelle tilknytning til stedet, og hvordan denne kan endres av klimaendringer. Her er det egentlig bare tre regler som gjelder:  En må holde seg til tema En må respektere andre sin kunnskap på lik linje som sin egen, alle er bedt om å bli med av en grunn. Vi må ta avgjørelser på kort tid, og a...

 Bergstaden Røros og Cirkumferensen er det formelle navnet på Verdensarvstedet Røros , men hva har det med meg som klimaforsker å gjøre? I likhet med mange resten av verden er verdiene i i og rundt Røros påvirket, og til dels truet, av klimaendringer. Det er en stor gjengroing av et landskap mennesker hugde ned all skog, isen på vannene lar seg kanskje ikke bruke som isbruer for vinterveiene, ekstremnedbør påvirker hus og ikke minst avrenning fra gruver, For å få oversikt over hvordan klimaendringer påvirker Røros, både direkte og indirekte i form av økonomi og folks tilknytning, har Riksantikvaren satt i gang en klimasårbarhetsanalyse. Denne analysen bruker et system utviklet av et par australiere kalt CVI (Climate Voulnerability Index) . Arbeidet med denne indeksen går på en strukturert måte gjennom sårbarheter, og styrker, i den aktuelle verdensarven Prossessen i CVI sørger for at alle slipper til med sine meninger og gir spennde diskusjoner der ulike fagfelt møtes,

Det startet en tidlig morgen, jeg skulle til Arendal  Bussen ned gikk greit, men det ble selvfølgelig en forsinkelse, men jeg rakk debatten med minst 2 minutter. Debatten jeg var en del av var i regi av Norsk takst hvor de snakket om klimatilpasning og hvordan takstmenn kan bidra til fornuftig utvikling av bygningsmassen i Norge. Mine meldinger var at vi må forberede oss på mer ekstremt regnvær. Etter det var det en tur innom debatten om hva verden skal gjøre nå når 1,5 C målet faller, og her ble geoengineering nevnt, noe som passer bra med at jeg var med i dagens Ekko i P2 om cloudseeding. Resten av dagen gikk med til å oppleve Arendalsuka før kvelden gikk med på busstur hjemover.