En klimaforskers bekjennelser

 En klassisk måte å vise frem klimaendringer og dets effekt i gjennom året kan være disse døgnnormalene Ja grafen er en skikkelig spagetti da den nærmest er labnotater for meg selv, men hva om en abstraherer grafen og legger 2-3 gram design inn i den, da kan jeg få noe slikt: Dette nærmer seg noe Ikea kunne solgt som et trykk, men er det lesbart?

 Kan vi basert på historikken si noe om hvor varmt, eller kaldt 2025 blir. Om vi plotter opp temperaturindeksen fra GISSTemp blir den noe slik: Dette er en graf vi alle har sett før. Om en så estimerer hva en gjennomsnittlig endrer temperaturen fra et år til et annet får vi 0,01 Celsius, noe som, i likhet med grafen, indikerer at vi har en oppvarming gjennom perioden datsettet er for. Tar vi standardavviket så finner vi 0,11 C, med ganske ord ganske stor variasjon. Største økning er 0,28 Celsius, mens største avkjøling er -0,25 C. Det vil si at tar en utgangspunkt i data fra 2024 kan en ikke forvente en avkjøling på mer enn 0,25 Celisu, eller en tilsvarende oppvarming, høyst sansynlig ligger det i rommet årets temperatur +/- 0,11C. Hvis vi tar grafen over og legger på et farget bånd som for hvert år estimerer neste året mer spennet fra -0.25 til 0.28 får vi følgende graf: Og ser vi på bare det siste 10året så finner vi følgende: Noe som indikerer at på det kaldeste vil 2025 komme p...

 Nå (13.01)  blir det varmt i Oslo, er dette vanlig? I følgende plot har jeg lagt inn antallet dager i januar siden 1937 med maks.temperatur over 0 og min.temperatur undet -10 på Blindern i Oslo. Data er hentet fra seklima.met.no Et passe kaotisk bilde, men en aner en tendens til omtrent like mange i starten av perioden, og en separasjon en gang på 80 tallet der en etter det har hyppigere temperaturer over 0 og sjeldnere temperaturer under -10. Legger jeg inn en trend så blir dette tydeligere: Der den blå trendlinja for kalde dager går fra 12,5 dager/januarmåned i starten til ca 4, mens røde linja for varme dager går fra ca 9 til ca 13. 

 Hva er effekten av å endre på referanser når vi skal plotte noe. La oss ta Climatstripes i en norsk kontekst: I bildet over har jeg satt like steg fra høyeste til laveste verdi, det vil si satt referansen til midtpunktet for datasettet. Hva om jeg endrer det til normalen som nå er 1991-2020: Datsettet er det sammen, klimaendringen er den samme, men det visuelle inntrykket er ulikt. Hva er rett?

  Bildet over er fra Lillestrøm i dag 13.12.2024, og juletreet står litt ensom uten snø på bakken, men hvor ble snøen av? Hvorfor er det ikke snø her i år? Og var det alltid snø på Luciadagen før i tiden. Det er ikke målinger av snødybde i Lillestrøm men på Blindern er det målinger og de finner en enkelt på seklima.met.no  En graf med snødybden på 13. desember der blir slik: Et raskt blikk på bildet viser en klar tendens med mindre snø på Luciadagen.

  I grafen under viser jeg utviklingen av "år til dag, det vil si gjennomsnttstemperaturen så langt i året. Den starter med januar, som var varm på en rest av El Niño. Det gule "trekanten" viser hva en kan forvente av utfall om observasjonene holder seg innenfor hva som har vært observert før. De ulike farvede feltene er ulike normalperioder, mens blå linje viser utviklingen av 2023, hvor en ser El Niño kraftig løfter temperaturen mot slutten. det som egentlig er slående er at en alt tidlig i året (mars april) så at dette gikk mot rekord, og at de siste månedene bare var med på å understreke dette. Vi er ikke helt i mål ennå, og blir desember, mot all formodning ekstremt kald (ca1,5 eller mer under normalen) vil det ikke bli rekord.  Som Copernicus/C3S ( 2024 on track to be the first year to exceed 1.5ºC above the pre-industrial average | Copernicus ) kan vi slå fast at det blir nok et rekordår. Copernicus antyder også at 2024 bryter taket i Parisavtalen som er satt til ...

 I dag tar vi kanskje Norsk klimaservicesenter som gitt, men hva skal til for å lage et klimaservicesenter. Her har Verdens Meteorologiorganisasjon  utarbeidet en mal for å bygge opp et klimaservicesenter og nasjonalt rammeverk for klimatjenester. Det store spørsmålet er da om et slikt teoretisk rammeverk passer i den virkelige verden, i utviklingen av et klimaservicesenter der utviklingen startet før dette rammeverket var definert? Her har fem sentre i Europa gått sammen og sett på hva som skal til, og skrevet en artikkel om dette: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2405880724000852  Disse fem sentrene har svært ulikt utgangspunkt, og tilsvarende hetrogent nasjonalt miljø. I artikkelen har vi gått gjennom disse stegene og sett hvordan de passer den opplevde utviklingen. Når disse sentrene ser tilbake på utviklingen ser vi at stegene ikke er fulgt i detalj, eller i rekkefølge, men stegene fanger opp de nødvendige tiltakene som må plass.  Et viktig fu...